Filmskaperne brukte i stor grad redigering for å få fram sitt budskap. Det viktigste virkemidlet var redigeringen. De var veldig bevisste på hvordan de satt sammen klippene. De var veldig bevisste i bruken av motsetninger, noe de mente var veldig viktig.
Meningen med sjangeren og ønsket til filmskaperne var å vekke engasjement hos publikum for revolusjonen. De ville bevisstgjøre publikum.
Vi valgte å vise filmen ”Panserkrysseren Potemkin” fra 1925 av Sergei Eisenstein. Dette er en av de mest kjente filmene fra denne perioden, og går for å være en klassiker innen filmens verden. Denne filmen inneholder en veldig kjent scene, hvor mennesker på en odelstrapp blir angrepet av soldater. Mange blir skutt, blant annet en kvinne med en barnevogn. Hun faller og mister grepet og barnevognen triller nedover trappen. Denne scenen er svært dramatisk.
De bruker i stor grad bildeutsnitt for å få fram budskapet. For eksempel når kvinnene hyler filmer de helt opp i ansiktet deres for å forsterke frykten. Det blir brukt både fugle-, froske- og normalperspektiv. Det er svært lite bevegelse med kamera, istede klipper de mye og viser det som skjer fra mange forskjellige vinkler. På denne tiden var de fleste funksjoner på kamera og redigering ikke funnet opp, noe som gjør variasjonen i effekter liten.
Når det kommer til lyd er dette en stumfilm, hvor det kun er musikk som er lagt over. Takten i musikken følger spenningen i filmen. Klippingen er det viktigste virkemidlet, noe som var veldig sentralt for sjangeren.
Her er en link til den berømte scenen fra filmen ”Panserkrysseren Potemkin” fra 1925 av Sergei Eisenstein:
http://www.youtube.com/watch?v=euG1y0KtP_Q
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar