Komisk, alvorlig og sentimental på samme tid. Den andre filmen om Jarle Klepp er en typisk oppfølgerfilm, en smule overfladisk, men lett underholdning.
Dette er fortsettelsen på historien om Jarle Klepp som nå blitt 7 år eldre og lever i sin egen lille boble av studier, Marcel Proust, festing og fine damer. Plutselig får Jarle vite at han har en datter, resultatet av en one night stand som fant sted sju år tidligere. På toppen av det er datteren allerede på vei til Bergen for å bo hos han i en uke mens moren ferierer i syden. Harmonien i Jarles boble brytes momentant.
Regissøren Stian Kristiansen gjør en helt ok jobb med dramaturgien, men mangler ordentlige dypdykk i hendelsene. Det at Jarles mor kommer til Bergen for å gi sønnen en leksjon om at han må ta seg sammen og vise omsorg ovenfor hans lille datter gjøres til en dramatisk og viktig scene, men virker som glemt fem minutter senere. Verken Jarle eller moren forandres eller påvirkes noe i forhold til hverandre eller Charlotte etter denne scenen. At regissøren ikke går mer i dybden i det menneskelige dramaet gjør hele historien ganske overflasdisk, når filmen egentlig handler om svært alvorlige emner. På den andre siden mestrer regissøren, i samspill med skuespillerne, er den hårfine ballansen mellom det humoristiske og det alvorlige i denne filmen.
Skuespillerprestasjonene er på et høyt nivå og Rolf Kristian Larsen gjennomfører sin rolle som Jarle Klepp minst like bra som i den første filmen. Hans måte å ballansere Jarles personlighet fra umoden og egoistisk til omtenksom og sympatisk på er et kunststykke. Lille Amina Eleonora Bergem tar også utfordringene hennes første skuespilleroppdrag bringer, og gjør en upåklagelig prestasjon i rollen som Jarles datter, Charlotte Isabel Hansen.
Når en først hører tittelen på filmen ”jeg reiser alene” tenker man med en gang Jarles datter Charotte Isabel, med reiser-alene lappen hengende rundt halsen når hun flyr fra sin mor til Jarle. Men i bunn og grunn er dette historien om en voksen mann, på 25 år, som foretar en reise gjennom utfordringer han må takle på egen hånd. Verken moren, kompisene eller Charlottes mor kan hjelpe Jarle ut av dette. Nå må han stå på egne ben.
”Jeg reiser alene” er en god film, med mange gode skuespillerprestasjoner. Historien er bra, men blir rett og slett for overfladisk. Som sagt, en typisk oppfølger film - ikke fult like bra som den første.
Terningkast: 4
Kristin Brækstad
